Tegl: fra fortidens tradisjon til fremtidens innovasjon

Teglstein, et 5000 år gammelt materiale, har preget både Norge og resten av verden. Med murtvang fra historiens konger har de store norske byene flere kjente teglbygninger. Teglstein har også en fot i framtiden med det økende fokus på CO₂-reduksjon i produksjon, for eksempel teglsteinen LESS som har redusert sitt CO₂-utslipp med 70-90% i produksjonsfasen med dematerialisering og brenning ved sertifisert biogass. Det er også argumenter for at tegl er et materiale som i seg selv skaper verdi.

MNAL arkitekt Pål Biørnstad fra Lund+Slaatto Arkitekter AS er enig og utdyper:

- Vi ønsker å skape bygninger som står seg gjennom tidene, som folk forhåpentligvis vil verne om og bevare. Dette gjelder jo de fleste historiske bygninger, men dessverre er det mange nye bygg som nok ikke vil bli stående «for alltid», på grunn av lav bygningsmessig og arkitektonisk kvalitet. Vi mener derfor viktig å fokusere på det som er varig på lang sikt når vi bygger, forteller Biørnstad og fortsetter:

- Tegl har, i motsetning til de fleste andre fasadekledninger, en mural tyngde og basisk kvalitet som gjør det særdeles bestandig. Gjennom riktig detaljering kan vi fremheve teglsteinens taktilitet, rikdom og ærlighet. Samarbeidet med de utførende håndverkerne er også viktig for å lykkes, og vi opplever ofte at murerne har en betydelig grad av yrkesstolthet. Jeg tror man kan se når noe er bygget med kunnskap og stolthet.

Norge forbindes som en tre-nasjon, men Mowe framhever teglens relevans til Norge:

- Tegl har en kulturell forankring som er kjent og kjær for mange. Det er et materiale mange folk har en naturlig tilknytning til. Dette er gull verdt når man tegner boliger med strenge budsjetter. Bruker vi tegl, får vi en takknemlig materialitet som folk allerede kjenner og har et godt forhold til. Et eksempel er Lillestrøm Studentby, hvor fasaden består av teglpilastere med et kraftig relieff. Resultatet ble et monolittisk teglhus med lys og skyggespill, istedenfor hybler stablet repetitivt oppå hverandre. I pressens uformelle vurdering av nybygg i Lillestrøm ble studenthuset «folkets favoritt»!

Biørnstad supplerer:

- Teglens naturlige fargenyanser kan bidra til å gi bygninger et varmt og menneskelig preg. Dette er jo kvaliteter som vi opplever når vi besøker gamle bykjerner rundt omkring i Europa. Og det er denne variasjonen som gir glede og dybde, og som gjør tegl så tiltalende for mennesker flest. Vårt prosjekt Munch Brygge har fått særdeles mange positive tilbakemeldinger, mye pga. at dette bygget representerer en annen tilnærming til farger og materialitet enn mye av det som ellers er realisert i Bjørvika.

For Mowe er det ingen tvil om teglens framtidige rolle.

- Tegl spiller en sentral rolle i fremtidens byggebransje, både med tanke på innovasjon og bærekraft. Vi ser introduksjonen av tynnere og lettere teg og teglkassetter for prefabrikkerte løsninger. Dette gir nye bruksområder for tegl. Samtidig har ombruk av tegl en betydelig verdi. Et eksempel er klosteret på Enerhaugen - bygget med gammel tegl.  Dette viser hvordan brukt tegl kan få nytt liv og tilføre historie og karakter til moderne bygg. I dagens diskusjoner om bærekraft er det tydelig at teglens betydning omfavnes på flere nivåer. Mens vi setter pris på robuste og vedlikeholdsfrie materialer, erkjenner vi også verdien av det brukte, der historien legger til en unik skjønnhet. Denne dualiteten understreker teglens allsidighet og relevans for fremtidens byggeprosjekter, forteller Mowe og avslutter:

- Tegl utgjør en viktig del av den norske kulturarven. Dens evne til å plassere seg i en historisk kontekst er unik. Jeg vokste opp i en teglbygning midt i byen og har alltid følt tilknytning til tegl. Tegl smelter naturlig inn i bymiljøet og bærer med seg en rik historie. Det er avgjørende for å bevare kontinuitet i framtidens byutvikling!