Forband
Når teglsteinene overlapper bindes de sammen i et forband. Dette var viktig for at murverket skulle kunne ta store laster uten at fugene revnet. Det ble brukt svake mørtler med mye lavere fasthet enn selve teglsteinen. Dermed oppsto det behov for forband som var gunstige i forhold til hvor lastene kom fra: Kom lastene loddrett ned, eller skrått, som lastene fra en bue? Herav oppsto blokkforband og kryssforband.
Det var materialkrevende å mure kompakte, tykke vegger. Derfor gikk man etterhvert over til hulmurer med kanaler som også ga utlufting og bedre uttørking av veggen. Hos oss kjenner vi bl.a. Bergens- og Trondheimshulmur. Slike hulmurer har større avstand mellom koppene/binderne. Det var vel noen munker (nonner antagelig) som begynte med munkeforband. Dette satt fantasien i gang og vi fikk en rekke mønstre å pynte fasaden med.
Dette var historien – som vi tar med oss videre. I dag ser vi sjelden en vange som er tykkere enn en ½-stein. Grunnprinsippet i et forband er at teglen deles i fire: ¼-stein kalles også et murtrinn, slik at en stein har fire murtrinn. Det skal ikke brukes mindre tegl eller mindre forband enn ¼ stein. Skiftene kan overlappe hverandre med ¼, ½, ¾. Dette gir et uttall av muligheter – som elementene i et musikkstykke. Teglsteinsmodulen går ikke alltid elegant opp med modulen bygget er tegnet etter. Men siden vi alle disse forbandtypene til rådighet, kan dette enkelt tilpasses