Brukt tegl får nytt liv i Sofienberg kirke

studio dreiSts bidrag tar form som et felles langbord som skal fungere som samlingspunkt under triennalen. Bordflaten bygges opp av paneler laget med kalk og knust tegl, der teglbiter skjæres til og settes inn i overflaten. Slik henter bordet både materialer og uttrykk fra kirken.

Panelene blir til gjennom en tredagers workshop før åpningen. Her skal deltakerne arbeide med coccio pesto, en gammel romersk teknikk basert på kalk og knust tegl, og være med på å lage delene som senere blir bordets overflate.

For studio dreiSt er prosessen en viktig del av prosjektet. Det endelige uttrykket er ikke bestemt i detalj på forhånd, men utvikles i møte mellom materialene og menneskene som deltar.

– Arbeidet vårt handler i stor grad om prosessen, ikke bare sluttresultatet. Vi må være fleksible og reagere på det som skjer underveis. På mange måter designer vi prosessen mens vi går, sier Winkler.

Materialene i bordet viser tegl på ulike stadier i livsløpet – fra hele stein som allerede har vært brukt, til kappede elementer, knust materiale og nye produkter med gjenbrukte materialer.

For Kim Henrik Løvlie, kommersiell sjef i wienerberger Norge, er nettopp kombinasjonen interessant.

– Du har hele teglstein som allerede har hatt et liv, nye MIX-teglstein med mer enn 30 prosent gjenbrukte materialer, kappede elementer og knust materiale. Det viser ganske konkret at tegl ikke nødvendigvis er ferdig selv om det ikke lenger kan brukes i sin opprinnelige form.

Teglsteinene i MIX-serien inneholder mer enn 30 prosent gjenbrukte materialer, blant annet knust murverk fra rivningsprosjekter som ikke kan ombrukes direkte som hele teglstein.

studio dreiSt håper bordet kan gi arkitekter og andre besøkende nye perspektiver på kjente materialer og tradisjonelle byggeteknikker.

– Vi håper bordet kan inspirere til andre måter å bruke materialer på. Det handler også om å se tilbake på håndverk og tradisjonelle materialer som fortsatt har sterke kvaliteter, og undersøke hvordan de kan være relevante i dag, sier Winkler.

For wienerberger treffer triennalens tema flere spørsmål selskapet arbeider med knyttet til råvarer, ombruk og materialers levetid. Det er også utgangspunktet når wienerbergers nordiske bærekraftssjef Kristian Knorr Svane bidrar til det faglige programmet med «Dagens preken» 18. september.

Her tar han utgangspunkt i spørsmålet «Hva om naturen kommer først?» og ser nærmere på hvordan byggematerialers avtrykk må vurderes i lys av både CO₂-utslipp, ressursbruk, arealbruk, levetid og påvirkning på levende natur.

– Når vi vurderer et byggemateriales avtrykk, må vi også se på hvor lenge det skal være i bruk. Materialer med lang levetid kan stå i bygninger i generasjoner, og det er en viktig del av det totale bildet, sier Knorr Svane.

Han mener samtidig at diskusjonen om materialer må favne bredere enn klimagassutslipp alene.

– Skal vi sette naturen først, må vi se på mer enn bare CO₂. Vi må også snakke om ressursbruk, arealer, levetid og hvordan materialene våre påvirker den levende naturen.

Sofienberg kirke konkretiserer dette perspektivet. Nesten 150 år etter at kirken ble oppført, står teglen fortsatt. Samtidig undersøker studio dreiSts installasjon hvordan tegl som allerede har vært i bruk, kan inngå i nye sammenhenger og få nye funksjoner.

For Løvlie er det nettopp slike spørsmål wienerberger ønsker å løfte gjennom triennalen og partnerskapet.

– Hvis folk går herfra og stiller litt flere spørsmål rundt materialvalg og ressursbruk enn da de kom, synes jeg triennalen har fått til noe viktig, avslutter Løvlie.