Under utformingen av postbilgarasjen var det et ønske fra Lillehammer Museum at bygningen skulle ha klare referanser til lokale industribygninger og tidligere teglvirksomhet i området. Denne bebyggelsen var ofte i mur, og valg av fasadematerialet endte derfor med en håndbanket teglstein.
- Vi ønsket at postbilgarasjen skulle være en moderne og klimatisert bygning med historiske referanser til eldre industribygg i Lillehammer-området. Det har vært mye teglvirksomhet rundt Mjøsa og Lillehammer på 1800-tallet, og det gjenspeiler også valget av teglstein som materiale. Vi ønsket at garasjen skulle gli godt inn i det historiske bygningsmiljøet, og at teglfasaden lignet mest mulig på den tegltypen som er brukt i området, sier Kjell Marius Mathisen, prosjektleder fra Lillehammer museum, som også er sivilarkitekt og avdelingsleder for kulturhistorisk avdeling.
Etter ønske om en fasade med referanser til gamle industribygg, endte valget opp med en av våre rustikke tegltyper. Vår tekniske sjef i Wienerberger, Tove Narvestad, forteller:
- Til prosjektet har vi levert tegltypen Belle Epoque de Namur. Det er en tromlet, rustikk håndbanket tegl, som er rød med gråhvitt slør og noe mørkere fargespill. Postbilgarasjen er et lite, men fint nisjeprosjekt, som det har vært gøy å levere teglstein til. Resultatet har blitt veldig fint, og de gamle veteranbilene har fått en flott innpakning.
Det lokale arkitektkontoret i Lillehammer, RAM arkitektur, testet flere teglprøver for å finne den riktige typen til postbilgarasjen.
Bjørn Horten, arkitekt i RAM arkitektur, er fornøyd med valget:
- Den tradisjonelle rødlige tegltypen fra Wienerberger har et fargespill fra brenningen som vi likte godt, som minner mest om den gamle industribebyggelsen fra området. Tegltypen har et spennende fargespill som gir en levende fasade avhengig av sol og værforhold.