I Mo i Rana har Nasjonalbibliotekets nye bygg fått et omfattende fasadekunstverk i tegl, laget av kunstner Sverre Gullesen i oppdrag fra Kunst i offentlig rom, også kjent som KORO. Teglkunstverket strekker seg rundt tre av byggets fire vegger og er utført i tett samarbeid med wienerberger. Som en del av prosessen besøkte Gullesen fabrikken i Sveits, der han utviklet en unik fargepalett og glasur spesielt til dette prosjektet.
Kunstner Sverre Gullesen er aktuell med et nytt, permanent teglfasadekunstverk ved Nasjonalbibliotekets nybygg i Mo i Rana – et automatlager og lydlaboratorium som rommer landets samling av lydfiler. Kunstverket, med tittelen Fanden på bordstabelen, er inspirert av det aller første voksrullopptaket av norsk folkemusikk. Tegl spiller en sentral rolle i uttrykket, og verket er blitt til i nært samarbeid med blant andre Kunst i offentlig rom (KORO) og wienerberger.
- Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana har en helt sentral funksjon i Norge. De tar vare på kulturarven vår – ikke bare i tekst, men også i lyd og bilder. Det fortjener et bygg med identitet og verdighet, forteller Gullesen. Han fortsetter:
- Selv om prosjektet hadde lite budsjett og kort tidsfrist, fikk vi integrert kunsten i arkitekturen. Det ble tre fasader, og en visuell identitet som også gir et lite hint om hva som faktisk foregår inne i bygget.
Kunstprosjektet er realisert som en del av KOROs arbeid med på kunst i offentlige rom, hvor det legges til rette for at samtidskunst skal bli en naturlig og integrert del av nye statlige bygg. For KORO er det viktig at kunsten både speiler stedet og styrker dets funksjon og identitet – noe de mener Gullesens verk lykkes med.
- KORO er stolte av Sverre Gullesens verk 'Fanden på bordstabelen' på fasaden til Nasjonalbibliotekets nye bygg i Mo i Rana. Gjennom dette kunstverket bringer Gullesen norsk kulturarv til liv ved å visualisere det aller første lydopptaket av hardingfele, noe som knytter fortid og nåtid på en unik måte med tegl som materiale. Prosjektet er et viktig bidrag til vår samfunnsoppgave om å gjøre kunst tilgjengelig i offentlige rom for alle, forteller Øystein Strand, direktør i KORO.
Salgssupport
T. +47 22 07 26 00
E. into@wienerberger.no
og få siste nytt om produkter, inspirerende prosjekter, dokumentasjon, ombruk, biomangfold og mye mer.
Det integrerte kunstverket for automatlager 3 og lydlaboratoriet ble innviet i februar 2025 av kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery, og markerer et viktig tilskudd til kunst- og kulturmiljøet i Mo i Rana.
– Nasjonalbiblioteket er et landemerke i Mo i Rana. Nå har det også fått en identitet som speiler det som skjer på innsiden. Selve bygget er ganske generisk – det er først og fremst bygget for funksjon. Derfor var det ekstra meningsfullt å få være med på å tilføre noe unikt. Et visuelt løft som både peker på byggets rolle i byen, og på den viktige jobben som faktisk gjøres der, forteller Gullesen.
Et av Norges første lydopptak har vært utgangspunktet for den unike teglfasaden hvor vi har levert bekledningsteglen URBAN i L-profil i fargen Rosenborg.
– Jeg kom over et opptak gjort av Skarpmoen – et voksrullopptak av hardingfelespilleren Thorstein Odden. Det er et av de aller første lydopptakene gjort i Norge, og lydbølgen derfra ble utgangspunktet for kunstverket på fasaden, sier Gullesen, og utdyper:
– Skarpmoen var teknologisk nysgjerrig, akkurat som Nasjonalbiblioteket er i dag. Han reiste rundt og dokumenterte med datidens nyvinninger – lyd og foto. I dag gjør de ansatte inne i bygget det samme: De bevarer skjøre, historiske medier og gjør dem tilgjengelige i digital form. Jeg syntes det var en fin kobling, og en visuell måte å gi et hint om hva som faktisk skjer bak fasaden.
Å uttrykke lydbølger i tegl er ikke noe kunstneren har gjort før – og prosessen innebar både kunstnerisk frihet og tekniske begrensninger.
– Dette er første gangen jeg jobber med tegl, og det var overraskende gøy – særlig å utforske glasuren. Hele infrastrukturen var allerede på plass: hvordan teglfasaden henges opp, formen på steinen – alt måtte passe inn i et puslespill. Hva kan man få til med en generisk byggestein? Hvordan skaper man noe unikt med et standardisert materiale? Jeg fikk jobbe direkte med produksjonen, og det var spennende!
I likhet med store byggeprosjekter var dette kunstprosjektet avhengig av solide samarbeid på tvers av fagfeltene.
– Gode samarbeid er avgjørende i prosjekter som dette, og dette var definitivt ett av de beste jeg har vært med på. Med stram tidsfrist og budsjett var vi helt avhengige av at alle jobbet effektivt og tett sammen. Jeg hadde et særlig godt samarbeid med wienerberger Norge – spesielt med Per Ivar Ødegaard, som var en utrolig hyggelig og løsningsorientert samarbeidspartner, forteller Gullesen, og fortsetter:
– Per Ivar hadde tett kontakt med fabrikken, hvor vi utviklet fargepaletten. Å jobbe med glasur på tegl er en helt egen prosess: Glasuren males på, og så brennes teglen i store ovner. Først når de kommer ut, ser man den endelige fargen. Fabrikken gjorde grundige tester, blant annet fryseprøver, for å sikre at steinen tåler klimaet her med vind, snø og regn. Tegl er allerede et robust valg, men glasuren måtte også tåle påkjenningene.
Overgangen fra atelier til en industriprosess med tung logistikk og presis produksjon ble en ny og inspirerende opplevelse for kunstneren.
– Dette var første gangen jeg jobbet med leire som materiale. Jeg har bakgrunn fra kunstakademiet og har gjort noen småskala eksperimenter med materialet, men hovedsakelig har jeg jobbet med betong. Muligheten til å lene meg på ekspertisen gjorde det mulig å realisere prosjektet, sier Gullesen og utdyper:
– Jeg dro selv ned til fabrikken i Sveits etter at vi hadde gjort noen fargeprøver. De hadde rigget et helt rom for oss, hvor hver enkelt tegl ble håndmalt – ingen er like. De er laget for å være unike. Pigmentene i glasuren var spesialtilpasset, og palle på palle med råfliser sto klare før brenning. Det var en utrolig opplevelse å være der.
Kunst i offentlige rom er noe helt annet enn kunst som vises i museer og gallerier. Det er kunst som skal fungere i dagliglivet – i møte med mennesker, natur og bruk over lang tid.
– Å lage kunst til offentlige rom stiller helt andre krav enn vanlige utstillinger. Her må man ta hensyn til at gressklipperen kommer, barn som klatrer, og ikke minst vær og vind. Det stilles høye krav til materialvalg – heldigvis, forteller Gullesen, og utdyper:
– Man kan jobbe med materialer som endrer seg over tid, men det er viktig å ha en bevisst tidshorisont for hvordan materialene eldes. Tegl er et perfekt materiale i så måte – det finnes så mye kunnskap om det, og det er et solid materiale med lang historie som tåler tidens tann. Som kunstner er det betryggende å vite at tegl vil holde like lenge som bygget selv. Det er ingen tvil om hvordan det vil klare seg, eller hvordan det vil se ut om 20 år.
Kunst i offentlig rom bidrar til å gi liv og identitet til steder vi ellers bare passerer – og skaper uventede møter mellom folk og kunst. For kunstnere gir det en annen type mulighet og utfordring enn tradisjonelle visningssteder, og her er institusjoner som KORO nødvendige.
– KORO spiller en helt sentral rolle i prosjekter som dette. De setter av midler til kunst i større statlige byggeprosjekter, og har et fagutvalg bestående av entreprenører, brukere, kunstnere og representanter for de som finansierer prosjektet, som kommuner og staten. De sørger for at kunsten vil passe til hvert prosjekt, sier Gullesen.
Prosjektene KORO støtter skal ikke bare utsmykke rom – de skal også bidra til å fortelle historier og gjøre kulturarv tilgjengelig på nye måter.
– Kunst i offentlige rom handler ikke bare om estetikk, men også om å formidle kultur og historie til et bredt publikum. Sverre Gullesens fasadekunst på Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana er et strålende eksempel på dette, hvor lydopptak fra starten av 1900-tallet omformes til en levende og fargerik fasade i bekledningstegl. KORO er glade for å gjennomføre slike prosjekter som gir nye dimensjoner til nasjonens kulturminner, avslutter Strand.
Navn på kunstverket: Fanden på Bordstabelen
Lokasjon: Nasjonalbibliotekets nybygg – automatlager og lydlaboratorium, Mo i Rana
Kunstner: Sverre Gullesen
Prosjektleder, prosjektansvarlig og kurator: KORO
Byggherre: Statsbygg
Arkitekt: Norconsult
Bekledninsgtegl: URBAN L Rosenborg
.jpg)
Abonner på vårt nyhetsbrev og få siste nytt om produkter, inspirerende prosjekter, dokumentasjon, ombruk, biomangfold og mye mer.
.jpg)
